Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne og Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 4. januar 2004

Disse tekstene egner seg til gjenfortelling eller opplesning. Les igjennom tekstene på forhånd slik at du kan lese dem med innlevelse for barna. Nye begreper bør gjennomgås i klassen før historien fortelles. Tekstene er ment å skape en sterk stemning og innlevelse. Dette kan læreren forsterke ved å slukke lyset, tenne et stearinlys foran i klasserommet, og evt. med urolige klasser be elevene legge hodet på pulten. For å bevare magien, la barna dvele i denne og bearbeide stoffet på egenhånd anbefales det å avslutte timen med historien, og å vente med fellesbearbeiding i form av spørsmål, samtale, tegning, maling og andre aktiviteter til en annen time/dag.

Denne teksten er skrevet av Anne Schjelderup med utgangspunkt i Det Gamle Testamente og må altså ikke tas for Bibelens egne ord.

Staven ble til slange

Men Gud sendte Moses til Farao igjen. For at Farao skulle forstå at det var Gud som sendte ham, lot Gud Moses gjøre et under. Moses kastet staven sin på bakken, og den ble forvandlet til en levende slange. Når Moses tok den i halen, ble den til en stav igjen. Men Faraos trollmenn kunne gjøre akkurat det samme, også deres staver ble til slanger. Da spiste Moses' slange opp alle de andre slangene, men Farao ville likevel ikke høre på ham.

Første plage: vannet blir til blod

Da sa Gud; «Si til Farao at han skal la mitt folk reise, ellers skal jeg gjøre alt vann i Egypt om til blod, ingen kan drikke det og all fisken vil dø!». Farao ville likevel ikke la dem reise, og det ble som Gud hadde sagt.

Andre plage: froskene kommer!

Da lot Gud hele Egypt flomme over av frosk, det var frosk overalt, i senga, oppi tallerkenen, i vannkannen, overalt var det frosk som hoppet rundt. Da kaldte Farao på Moses og sa han ville la israelittene få reise om Moses bare ville be Gud om å ta bort froskene. Gud tok bort alle froskene, men Farao ombestemte seg og ville ikke la dem reise likevel. Var ikke det dårlig gjort?!

Tredje plage: myggsvermer

Da sendte Gud svermer med mygg over Egypt, de var som et teppe og stakk folk over alt. En kunne nesten ikke puste, for da fikk en mygg i nesen, og når en skulle spise, fikke en mygg i munnen. Alle hadde myggestikk overalt, og det klødde så fært at det nesten var umulig å sove om natten. Huff for en plage! Men Farao ville fremdeles ikke la israelittene få reise.

Fjerde plage: klegg

Da sendte Gud klegg over Egypt, og klegg er fæle, det skal jeg love deg. Det er like vondt å bli bitt av en klegg som å bli stukket av en veps, og kleggen følger etter deg overalt bare for å bite deg. Kan du tenke deg å ha flere tusen klegg rundt deg? Stakkars egyptere, de må ha sett ut som kjøttkaker, så mange sår som de hadde etter kleggbitt. Men i Gosen, der israelittene bodde kom det ingen klegg! Da sa Farao til Moses; «Ta med folket ditt og reis! Bare be Gud om å ta bort kleggen.» Men da Gud hadde tatt bort kleggen, ombestemte Farao seg en gang til, og nektet israelittene å reise.

Femte plage: alle husdyrene dør

Da sa Gud; «Om ikke Farao lar mitt folk reise, vil jeg la alle egypternes husdyr bli syke og dø!»Farao ville ikke la dem reise likevel, og så døde alle dyrene. Det var bare israelittenes husdyr som fikk leve. Men Farao ville fortsatt ikke la dem reise.

Sjette plage: støv og verkebyller

Da tok Moses sot fra ovnen og kastet det opp i været mens Farao så på. Gud gjorde det til støv over hele Egypt som satte verkebyller på folk så de ble syke. Så sint var Gud fordi egypterne ikke ville la israelittene reise! Men Farao ville enda ikke la dem dra.

Syvende plage: haglbyger

Om ikke du lar mitt folk fare, måtte Moses si til Farao, så vil Gud sende et forferdelig haglvær som vil ødelegge alt som ikke er i skjul. Og da Farao fremdeles nektet dem å dra, rakk Moses sin hånd opp i luften, og Gud sendte hagl ned over jorden så hardt og så voldsomt at alle som var ute ble drept og alle plantene og trærne ble ødelagt. Du kan tenke deg at det var ille for egypterne å få alt kornet sitt ødelagt! Bare i Gosen, der israelittene bodde, kom det ikke noe hagl. Da sendte Farao bud på Moses og Aron og sa at om de bare ba til Gud om at han skulle stoppe haglet, så skulle israelittene få reise. Men tror dere Farao holdt det han lovet denne gangen? Nei, med en gang det sluttet å hagle, så ombestemte han seg igjen, og nektet dem å reise.

Åttende plage: gresshopper

Da sa Gud til Moses: «Si til Farao at om ikke han lar mitt folk reise, skal jeg dekke Egypt med gresshopper. De skal spise opp alt som er igjen av planter og mat etter haglværet.» Når Faraos rådgivere hørte dette, ble de redde og ville overtale Farao til å la israelittene reise. Da sa Farao til Moses og Aron at de kunne dra med mennene, men at kvinnene og barna måtte bli igjen i Egypt. Det ville jo ikke Moses og Aron, så de sa at alle måtte få dra, ellers så ville gresshoppene komme. Men Farao var sta, kvinnene og barna skulle ikke få reise.

Da sendte Gud gresshopper over Egypt, og de spiste alt de kom over, det ble ikke et gresstrå eller blad igjen. Hva skulle egypterne leve av nå? Farao sendte bud på Moses og sa de kunne reise alle sammen. Men ikke denne gangen heller holdt Farao det han hadde lovet. Straks gresshoppene var borte, nektet han israelittene å reise.

Niende plage: mørke

Da sendte gud et mørke over Egypt så ingen kunne se noenting. I tre dager var det stummende mørke. Bare hos israelittene var det lyst. Farao sa til Moses at de kunne få ta med seg kvinnene og barna, men husdyrene måtte de la bli igjen. Det ville ikke Moses, han ville han ha dem med for å kunne ofre til Gud. Farao ble så sint da han hørte dette at han sendte Moses bort.

Tiende plage: alle eldstesønnene dør

Da lot Gud den eldste sønnen i hver egyptisk familie dø. Det var ikke en egypter den natten som ikke mistet noen de var glad i, selv Farao mistet sin eldste sønn. Men ingen av israelittene døde. Da lot Farao israelittene reise.

Ideer til filosofiske samtaler

Mange er vant til å tenke på Gud som en snill og kjærlig far i himmelen, en som har medlidenhet med de svake og syke og som hjelper alle og enhver. Men i denne historien er Gud en som straffer et helt folk fordi han er uenig med kongen deres. Dessuten er det klart at Gud er på Moses' side mot egypterne. Finnes denne gammeltestamentlige guden idag? Hvis ikke, er det da Gud som har forandret seg eller er det vi som har forandret oppfatning om Gud?
For Farao var det å miste sin eldste sønn det som til slutt fikk ham til å la israelittene reise - med både kvinner og husdyr. Ga han etter ved den tiende plagen fordi denne plagen i seg selv var så ille eller fordi den ble ekstra ille rett etter de ni første plagene?

Hadde det vært verre å miste sin beste venn om du på forhånd hadde skikkelig tannverk, var alvorlig syk, allerede hadde mistet en annen venn, hadde fått kjeft av foreldrene dine?
Hvilken av landeplagene synes du er den aller verste? Er det verre at alle familiene i landet mister sin eldste sønn enn at alt vannet blir til blod? (Det er jo ikke alle som har familie, men alle trenger vann for å leve...)

Lag en liste over alle landeplagene hvor du setter det du mener er den verste plagen øverst og den minst verste plagen nederst. Sammenlign listen din med listen som en annen i klassen har laget. Hvorfor blir listene forskjellige? Sier disse listene mest om plagene eller sier de mest om den som lager listen?

Når du sier noe om et annet menneske, f.eks. «Han er innmari teit» eller «Hun er den flinkeste i klassen», sier dette også noe om deg? Hva sier dette om deg? Hvorfor er det viktig for deg å si at «Han er teit» eller «Hun er flink»?

Moses

De ti landeplager