Tre typer spiseforstyrrelser
Anoreksi, bulimi og tvangsspising
Tekst/illustrasjoner:
Turid Sætre, Rådgivning om Spiseforstyrrelser http://www.nettros.no/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup
Sist oppdatert: 15. november 2003
Mange
mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge jenter
kan lett bli ofre for slike plager. Men hva er egentlig spiseforstyrrelser,
hvordan får man det, hvordan vet man at man har det, og hva
kan man gjøre for å bli frisk?
De tre typene spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser kan betegnes som «en forstyrret måte
å tenke og handle på i forhold til mat, kropp og vekt»,
og kan grovt deles inn i tre hovedtyper:
- Anoreksi
- Bulimi
- Overspisingslidelse (tvangsspising)
Spiseforstyrrelsen kan ofte være en persons måte å
håndtere vanskelige og ubehagelige situasjoner og følelser
i livet på. Det kan være en måte å skaffe
seg kontroll over tilværelsen.
Symptomer
Her er noen av de vanligste symptomene på spiseforstyrrelser:
- Markert vektforandring, men ved bulimi som regel normal vekt
- Utvikling av unormale spisevaner som alvorlig slanking eller
«sære» matvaner
- Misnøye med kroppens form og størrelse, overopptatt
av vekt
- Avstår fra måltider, ritualisering rundt måltider
- Tvangsmessig trening
- Isolasjon, depresjon og irritabilitet
- Selvindusert
oppkast, perioder med og fast bruk av avføringsmidler
Anoreksi
Anoreksi
karakteriseres ved et sterkt nedsatt matinntak og stor frykt for
å legge på seg, med påfølgende vekttap.
Hos kvinner opphører menstruasjonen. På tross av vekttapet
opprettholder pasienten ofte ekstremt stor fysisk aktivitet. Pasienten
benekter som regel å være syk, i alle fall i sykdommens
tidlige faser. Noen som har anoreksi kaster også opp dersom
de opplever at de har spist for mye.
De fleste begynner å sulte seg for å gå ned i
vekt, men opplever etter hvert at de ikke greier å spise.
De blir fanget av situasjonen, og det skjer ofte en forvrengning
av kroppsbildet: jo tynnere man blir, jo tykkere syns man at man
er.
En nyere medisinsk teori går ut på at man ved lavt
matinntak raskt får for lite av mineralet
sink,
noe som gjør det fysisk vanskelig å ta til seg mat.
En som har anoreksi tenker på mat nesten hele tiden. Å
sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke
det å ha menneskelige behov. Mange opplever også en
følelse av å være sterkere enn andre fordi man
klarer å kontrollere behovene.
Bulimi
Bulimi karakteriseres ved en sterk og vanskelig kontrollerbar trang
til å overspise og angst for å bli overvektig. Overspisingen
følges av selvpåført oppkast. Man kan ha spisekick
mange ganger hver dag, eller i perioder sjeldnere.
Bulimikeren er vanligvis klar over at forholdet til mat ikke er
normalt, men forsøker å skjule det for andre. Vekten
er hos de fleste normal, men noen kan være svakt undervektige,
andre overvektige.
Store mengder mat konsumert på kort tid med påfølgende
faste, oppkast eller misbruk av avførende midler, kan føre
til alvorlige komplikasjoner. Forstyrrelser i blodets mineralbalanse
kan bl.a. føre til søvnløshet, depresjoner,
nedsatt konsentrasjonsevne, forstyrret hjerterytme, anfall av svimmelhet
og livstruende kramper.
Tvangsspising
Tvangsspising
karakteriseres ved periodevis eller jevnlig ukontrollert overspising.
Mange er overvektige, noen har perioder med slanking som fører
til vektsvingninger.
Tvangsspising er å spise selv om man ikke er sulten, for
å dekke andre behov enn sult. Følelser og behov tolkes
i større og større grad som matsug. Det kan være
vanskelige følelser som frustrasjoner, ensomhet, sinne og
sorg og noen forbinder det å ha det godt med å spise
god mat. Følelser erstattes av mat, og dermed blir ikke de
opprinnelige behovene dekket. Det er følelsesmessige behov
som styrer matinntaket, og man opplever kontrollsvikt.
Noen har spisekick med karbohydratrik eller fet mat, andre kan
spise litt hele tiden. I maten søkes den tilfredsstillende
følelsen.
Tvangsspising ble tidligere ofte kalt trøstespising, og
man antok at det skyldtes mangel på viljestyrke. I dag mener
man at problemet er like alvorlig som andre spiseforstyrrelser og
at det ikke har noe med viljestyrke å gjøre.
Årsaker
Årsakene er oftest sammensatte, gjerne står psykologiske
og kulturelle årsaker sentralt. Kulturelle årsaker kan
være faktorer som slankepress og et kvinneideal hvor det er
om å gjøre å være tynn og mager.
Psykologiske årsaker kan f.eks. være følelsesmessige
konflikter. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes
gjerne bevisst eller ubevisst i forsøk på å skyve
vekk problemer som man ikke klarer å løse på
andre måter.
HUSK: Det er mulig å bli frisk – det
handler om å ta ansvar for seg selv og å søke
hjelp.
Ideer til filosofiske samtaler
- Spiseforstyrrelser kan være én måte å
håndtere vanskelige og ubehagelige situasjoner og følelser
på. Men spiseforstyrrelser er ødeleggende både
fysisk og psykisk. Hvorfor tror dere at noen mennesker reagerer
på vanskelige og ubehagelige situasjoner og følelser
med å skade seg selv? Tror dere de vanskelige følelsene
blir lettere å hanskes med da? Hva slags vanskelige og
ubehagelige situasjoner og følelser tror dere spiseforstyrrelser
kan være en reaksjon på?
- Hva vil det si å skade seg selv? Har vi rett til selv
å bestemme hva vi vil med vår egen kropp, eller
kan andre bestemme og si at dette er galt? Hva er i tilfelle
grunnlaget for en slik dom? Hvilken frihet har vi hvis vi ikke
engang kan bestemme over egen kropp?
- Hvorfor tror dere at noen tyr til mat og spising når
de indre problemene tårner seg opp? Er det noe med spising
som gjør det spesielt egnet til å avreagere med,
mer egnet enn andre handlinger? Er det andre ting vi ofte gjør
for å skade oss selv når vi har det vanskelig? Kan
disse tingene være en reaksjon på vanskelige og
ubehagelige situasjoner og følelser:
– røyke
– drikke seg full
– kjøre for fort med bil
– spise godteri
Er disse tingene farligere eller bedre enn å overspise/la
være å spise?
- Noen søker å få kontroll over tilværelsen
gjennom å ha sterk kontroll over det de spiser. Hva innebærer
egentlig det å ha kontroll? Vil det (negativt) si ikke
å oppleve noe uventet overhodet, aldri å måtte
gjøre noe vi ikke har lyst til, ikke å erfare noe
som er vondt eller ubehagelig; eller vil det (positivt) si å
vite hva som til enhver tid skjer, å føle styrke
og overlegenhet i alle situasjoner og overfor alle andre mennesker,
å være behersket uansett hva som skjer? Er kontroll
noe vi bør tilstrebe? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hvorfor tror dere at noen ønsker kontroll over tilværelsen?
Er det noe som alle trenger? Har vi lettest kontroll over ting
når vi prøver veldig hardt å oppnå
kontroll, eller når vi tar det mer med ro? Er det mulig
å ha kontroll over andre mennesker?
- Mange med spiseforstyrrelser er misfornøyd med sin
egen kropp? Men kan vi skille kroppen vår fra oss selv?
Ville du som person etterhvert ha forandret deg dersom du:
– la på deg 100 kg
– ble 20 cm kortere/lengre
– mistet hørselen
– mistet håret
– ble lam
– fikk sterke kroniske smerter
– plutselig ble seende ut som en fotomodell
– ble sterkt forbrent og fikk arr
I hvilket tilfelle hadde du vært mest deg selv; dersom
du beholdt kroppen din (men fikk en annen personlighet) eller
om du skiftet kropp? Hvis vi er misfornøyd med kroppen,
kan vi da være fornøyd med oss selv?
- Hvilke behov tror dere at det er viktigst å tilfredsstille:
– følelsesmessige
– fysiske
– intellektuelle
– sosiale
Kan dere komme på andre behov som det er viktig å
tilfredsstille? Hvorfor bør slike behov tilfredsstilles?
Kan dere komme på behov som vi ikke bør tilfredsstille?
Hvorfor bør slike behov ikke tilfredsstilles?
- Bulimikere får ofte fysiske plager. Men de får
også psykiske plager som nedsatt konsentrasjonsevne og
depresjon. Hvor nær sammenheng tror dere det er mellom
kroppen og sinnet? Tror dere vi kan ha det veldig leit selv
om kroppen vår er helt frisk? Tror dere vi kan ha det
veldig godt selv om kroppen er syk? Hvem tror dere har lettest
for å være glad og ha det godt:
– en som er blind
– en som har bulimi
– en som sitter i rullestol
– en som har influensa
– en som har kreft, med sterke smerter hele tiden
– en som veier 120 kg
- Ved tvangsspising brukes mat som trøst. Vet dere om
andre ting man kan bruke for å trøste seg? Har
dere brukt noen av disse tingene:
– røyk
– alkohol
– kjæledyr
– venner
– tur i skogen
– musikk
– TV
Kan disse tingene hjelpe? Er det noen av disse tingene som kan
være bra for oss? Er det noen av dem som kan være
dårlige? Hva er egentlig trøst, og hvorfor hender
det at vi trenger det?
|
|
|