Yggdrasil
Treet Yggdrasil og guden Odin var en gang ett – den gangen
Odin var selve skaperen av verden – men det er så
lenge siden at ingen riktig kan forstå hvordan det hang
sammen.
Men det er nå slik med asken Yggdrasil at det er selve
verdenstreet. Er treet friskt, vil også verden være
frisk, er treet sykt, vil også verden være syk. På
Yggdrasils blader kan en lese hvordan det står til med verden.
En av Yggdrasils røtter går like til Nivlheim,
mørkets og kuldens opphavssted, en annen rot vokser helt
inn i Muspellheim,
der varme og lys har sitt opphav. Enda en rot vokser helt til
Jotunheimen i verdens utkant. Grenene er alltid fulle av grønne
blader, og de gror helt inn i himmelen.
Mimes brønn
Ved Yggdrasils røtter er det en brønn av visdom,
som en jotne ved navn Mime hver dag drikker av. I den brønnen
ligger visdommen i alt skjult.
Det sies at Odin, skaperguden, tørstet så etter
å drikke av denne brønnen. Han hadde skapt verden,
men han kunne ikke forstå den. Så mektig var hans
skaperverk.
Odin ber Mime om å få drikke
av brønnen
Derfor bønnfalt han Mime om å få drikke av
brønnen, men akk, det gikk ikke; brønnen var ikke
for andre enn dens vokter. Det var da Odin rev ut sitt eget øye,
og ga det til Mime for å få drikke av brønnen.
Slik ble Odin ikke bare guden som skapte verden, men også
guden som forstår den.
De tre nornene
Men det finnes enda en brønn ved Yggdrasils røtter.
Det er Urdebrønnen, brønnen som gir liv. Der sitter
de tre skjebnemaktene, eller nornene – Urd,
Verdande og Skuld – og bestemmer hva som skjer med alle
levende vesener, guder, jotner og dverger.
Hver dag sitter de og vever på en stor vev. Trådene
de vever med er selve livets tråder, og de vever alt det
som skal komme til å skje. Ingen kan forandre det som er
vevet inn i nornenes vev.
Ormen Nidhogg
Langt nede i Nivlheim, ligger den kjempestore ormen Nidhogg og
gnager på Yggdrasils røtter. Men hver kveld øser
nornene Urd, Verdande og Skuld vann fra Urdebrønnen over
sårene på røttene etter Nidhoggs bitt, slik
at treet ikke råtner.
Når vi har jordskjelv her oppe på jorden, så
er det fordi Nidhogg hugger til på Yggdrasils rot. Men til
tross for Nidhoggs stadige gnaging og bitt, og til tross for at
vær og vind river i bark og grener og blader, har Yggdrasil
en egen livskraft som gjør at treet gjennom all tid står
oppreist og sterkt.