|
|
Utdrag fra den franske menneskerettighetserklæring
Ideer til filosofiske samtaler: Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 15. november 2003
Camille Desmoulins holder en flammetale til
en allerede oppildnet folkemasse i Paris. Etter talen griper man
til våpen og stormer det forhatte fengselet i byen: Bastillen.
1
Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter.
2
Målet for enhver politisk sammenslutning er å bevare
menneskets naturlige og umistelige rettigheter. Disse rettighetene
er frihet, eiendomsrett, sikkerhet mot og rett til motstand mot
undertrykkelse.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hva vil det si at en rettighet er «naturlig»?
Vil det si at den opprinnelig stammer fra naturen? Men det finnes
vel ikke rettigheter ute i naturen? Eller gjør det det?
Hva er det omvendte av en naturlig rettighet: en «unaturlig»
rettighet? en «kunstig» rettighet? en «menneskeskapt»
rettighet?
- I hvilke av disse tilfellene vil du si det er tale
om undertrykkelse:
– myndighetene forfølger, arresterer og tar livet
av mennesker som tilhører en bestemt religion eller en
bestemt rase
– staten foretar vilkårlige arrestasjoner av folk
som uttaler seg kritisk om myndighetene og deres politikk
– den kristne staten nekter muslimene i landet å
bygge så mange moskeer som de kunne tenke seg
– foreldre slår barna sine av og til og blir straffet
av staten for det
– alle som bor i landet må betale 50% eller mer
i skatt til staten
– staten tillater at det til enhver tid finnes et visst
antall narkomane og uteliggere i de store byene
– bensinprisen settes til kr 50 pr. liter
– staten aksepterer at det til enhver tid finnes arbeidsledige
Tror du datidens franske nasjonalforsamling ville vært
enig med dagens mennesker i at det dreier seg om undertrykkelse
i disse tilfellene? Isåfall hvilke tilfeller?
3
Opphavet til all suverenitet er etter sitt vesen hos folket.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hva sies egentlig i denne setningen? Forsøk å
reformulere setningen ved å bruke andre ord og begreper.
Her er noen forslag til reformuleringer:
– befolkningen i et land er basis for all maktutøvelse
– statens myndighet legitimeres av folket
– makten begrunnes gjennom folket
– makten i et land er uinnskrenket bare forsåvidt
makten bygger på folkets tillit
Hvor går forskjellen mellom reformulering og fortolkning?
Er det noen av disse forslagene som er mer å forstå
som fortolkninger enn reformuleringer?
4
Friheten består i å kunne gjøre alt som ikke
skader andre; utøvelsen av hvert menneskes naturlige rettigheter
har altså bare de grenser som sikrer andre medlemmer av samfunnet
de samme rettigheter. Disse grenser kan bare bestemmes av loven.
Ideer til filosofiske samtaler
- Man skal altså ha frihet til å gjøre som
man vil så lenge man ikke skader andre. Dette minner sterkt
om Thorbjørn Egners berømte Kardemommeby-lov:
«Du skal ikke plage andre og være grei og snill,
og forøvrig kan du gjøre som du vil». Er
dette en god regel for et komplekst, moderne samfunn som vårt?
Er det en tilstrekkelig regel? Hva vil det si å
«skade andre»? Skader du andre mennesker hvis du
selger:
– narkotika til dem?
– alkohol og sigaretter?
– biler (som det er en viss fare for at man kolliderer
med)?
– sjokolade som gjør folk overvektige?
– barneleker som er formet som dødelige våpen?
5
Loven har bare rett til å forby handlinger som er skadelige
for samfunnet. Det som ikke er forbudt i loven, kan ikke bli hindret,
og ingen kan tvinges til å gjøre det som loven ikke
befaler.
Ideer til filosofiske samtaler
- Er det ikke litt rart at man bare forbyr handlinger som er
skadelige for samfunnet? Men kanskje er det tenkt slik at alle
handlinger som skader enkeltmenneskene også er skadelige
for samfunnet? Se på de følgende eksemplene:
– skade eller drepe et menneske
– baktale en du ikke liker
– mobbe noen for å hevde deg selv
– legge skylden på andre for noe du har gjort
På hvilken måte kan disse handlingene skade, ikke
bare enkeltmennesket, men også hele samfunnet?
- Sett at det en dag ble mulig å spre HIV-smitte gjennom
e-post. Og sett at det ennå ikke fantes noen lov som forbød
dette. Betyr det da, ifølge paragraf 5, at ingen kan
hindres i å spre smitten? Eller finnes det andre lover
som kan ramme handlingen selv om de ikke beskrever den direkte?
- Kanskje finnes det også en «uskreven lov»
i menneskenes hjerter – en lov vi gjerne kaller for «samvittigheten»
– som alltid vil gjøre opprør i dersom vi
forsøker å skade andre? Eller er ikke samvittigheten
helt til å stole på? Hvis den enkeltes samvittighet
var til å stole på, hvorfor er da ikke alle mennesker
snille mot hverandre?
6
Loven er uttrykk for folkeviljen. Alle borgere har rett til, personlig
eller gjennom sine representanter, å være med på
å utforme den. Den skal være den samme for alle, enten
den verner eller straffer. Da alle borgere er like for loven, har
de lik adgang til alle verdigheter, embeter og offentlige ombud
etter sin dyktighet og uten annen forskjell enn forskjellen i deres
dyder og talenter.
Ideer til filosofiske samtaler
- Her knesettes to svært viktige prinsipper: at loven
er et uttrykk for folkeviljen og at det skal gjelde likhet
for loven. Føler du selv at du er en del av folket?
Hvis ja, føler du også at du er en del av folkeviljen?
(Hva gjør oss forresten til en del av en folkevilje?)
Hvis ja, føler du også at du har vært med
på å frembringe de lovene vi har idag? Hvorfor,
hvorfor ikke?
- Hvorfor er det viktig å ha likhet for loven? Noen vil
kanskje hevde at det er rett og rimelig at de som har bidratt
mye til fellesskapet (og som derfor ofte har mye penger og eiendom)
eller de som er dyktige til å snakke for seg, at disse
får bedre beskyttelse og slipper med lettere straffer
enn dem som ikke har hverken penger eller talenter. Har en slik
tankegang noe for seg overhodet?
7
Ingen kan bli anklaget, fengslet eller holdt fast uten i de tilfeller
som loven bestemmer, og i samsvar med de former som den har foreskrevet.
De som tilskynder til, besørger, utfører eller lar
utføre vilkårlige befalinger, skal straffes; men enhver
borger som blir stevnet eller grepet i henhold til lov, skal øyeblikkelig
lyde; han gjør seg skyldig ved å gjøre motstand.
Ideer til filosofiske samtaler
- Vilkårlig anklage, fengsling og fastholdelse –
dette er former for frihetsberøvelse som det franske
folk hadde smakt mye av i tiden før revolusjonen. Derfor
var det nå viktig å få det slått fast
en gang for alle at alle slike handlinger skal ha sin basis
i lov.
Men ofte kan det være vanskelig å avgjøre
om en anklage eller fengsling er vilkårlig eller ei. Som
vi ser i media har politiet ofte ikke tilstrekkelig grunnlag
når de pågriper folk som de mener har begått
en forbrytelse. Men de arresterer vedkommende likevel. Bør
da politiet straffes slik det står i paragraf 7? Eller
bør politiet ha en såpass stor «tabbekvote»
nettopp for å unngå at mulige forbrytere går
fri? Risikerer politiet på denne måten å bli
en stat i staten (en myndighet som til en viss grad står
hevet over de lovene som gjelder for alle andre)?
- «Han gjør seg skyldig ved å gjøre
motstand». Altså, hvis politiet vil pågripe
deg for noe du vet at du ikke har gjort, så er du likevel
(automatisk) å betrakte som skyldig dersom du skulle finne
på å gjøre motstand under pågripelsen.
Er ikke dette å stille ganske (urimelig) strenge krav
til lydighet overfor staten? Fordrer det ikke også en
absolutt tillit til statens tjenestemenn, en tillit til at de
alltid har funnet frem til de rette lovene og har anvendt og
tolket dem på beste måte? Eller er dette et godt
prinsipp?
8
Loven skal bare fastsette straffer som er strengt og øyensynlig
nødvendige, og ingen kan bli straffet uten ifølge
en lov som er vedtatt og kunngjort før forbrytelsen og lovlig
anvendt.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hva er en «nødvendig» straff? Nødvendig
for at forbryteren ikke skal gjenta forbrytelsen? Nødvendig
for at forbryteren aldri mer skal være istand til å
gjenta forbrytelsen? Nødvendig for at publikum skal føle
at rettferdighet er skjedd fyllest? Nødvendig for å
beskytte mulige nye ofre?
9
Det forutsettes at en mann er uskyldig inntil han er kjent skyldig.
Hvis det er absolutt nødvendig å fengsle noen, skal
derfor enhver strenghet som ikke er nødvendig for å
sikre seg hans person, være strengt forbudt i loven.
Ideer til filosofiske samtaler
- Man er uskyldig inntil man er dømt skyldig. Dette prinsippet
kommer imidlertid i konflikt med prinsippet som ble nedfelt
i paragraf 7: man gjør seg skyldig ved å motsette
seg arrestasjon. Bør ett av disse prinsippene ha forrangen
fremfor det andre synes du? Hvorfor? Eller er det en måte
å få prinsippene til å harmonere slik at de
ikke lenger motsier hverandre?
10
Ingen skal forfølges for sine meninger, selv religiøse,
med mindre de gir dem til kjenne på en måte som forstyrrer
den offentlige orden som loven fastsetter.
Ideer til filosofiske samtaler
- Du kan mene hva du vil, og også kunngjøre dine
meninger i offentligheten, så lenge du ikke forstyrrer
«den offentlige orden». Men hva er egentlig denne
«offentlig orden»? Blir det mer offentlig orden
jo renere fortauene er, jo mer ordentlige klær folk har
på seg, jo mer dannet de snakker til hverandre, jo færre
serveringssteder vi tillater, jo mer respekt ungdom viser for
voksne, jo færre feilparkerte sykler og biler vi tillater?
Kan det til slutt bli så mye «offentlig orden»
at det blir utrivelig å leve i samfunnet? På den
annen side: kan det blir så lite «offentlig
orden» at det også av denne grunn blir utrivelig
i samfunnet? Hvor går grensen? Hva er «passe»
orden?
11
En av menneskets dyrebareste rettigheter er fritt å kunne
meddele andre sine tanker og meninger; enhver borger kan derfor
tale, skrive og trykke fritt, med det forbehold at han skal svare
for misbruk av denne friheten i de tilfeller som loven fastsetter.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hvorfor er det egentlig så viktig å kunne ytre
seg fritt? Har ikke alle mennesker i utgangspunktet en tankefrihet
som intet lovverk kan ta fra dem? Hvorfor ønsker alle
seg ytringsfrihet når alle allerede har sin tankefrihet?
Filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) påpeker
nettopp dette: «Menneskene ere dog urimelige. De bruge
aldrig de Friheder, de har, men fordre dem, de ikke har; de
har Tænkefrihed, de fordre Yttringsfrihed.» (Enten-Eller,
første halvbind, Diapsalmata nr. 4).
12
Sikkerheten for menneske- og borgerrettighetene krever en offentlig
myndighet; denne myndighet er innsatt til fordel for alle, og ikke
til særlig nytte for dem som den er betrodd til.
Ideer til filosofiske samtaler
- Her handler det om å unngå misbruk av sin stilling:
selv om man har fått en betrodd stilling i staten, skal
man ikke bruke denne stillingen til å skaffe fordeler
for seg selv og sine egne.
Men er det ikke ofte slik at den som jobber i en bedrift alltid
har fordeler som andre ikke har? De som jobber i sjokoladefabrikk
får f.eks. masse sjokolade med seg hjem helt gratis, og
de som jobber i bilbutikk får tilbud og rabatter som butikkens
kunder bare kan drømme om. Er det kanskje forskjell på
det å være statsansatt og det å jobbe i næringslivet?
Stilles det høyere krav til en statsansatt? Bør
det stilles høyere krav til en statsansatt? Eller bør
de samme krav stilles til alle?
13
For å opprettholde den offentlige myndighet og dekke utgifter
til administrasjon er en alminnelig skatt uunngåelig; den
skal fordeles likelig på alle borgere i forhold til deres
evne.
14
Alle borgere har rett til, selv eller ved sine representanter,
å dømme om den offentlige skatt er nødvendig,
til fritt å godta den, å følge bruken av den,
og å bestemme dens beløp, utligning, oppkreving og
varighet.
15
Samfunnet har rett til å kreve enhver offentlig embetsmann
til regnskap for hans embetsvirksomhet.
16
Et samfunn hvor rettighetene ikke er sikret, eller makten ikke
er delt mellom bestemte myndigheter, har ingen forfatning.
Ideer til filosofiske samtaler
- I Norge – som i de fleste andre vestlige land idag –
deler vi statsmakten mellom lovgivende (Storting),
utøvende (regjering) og dømmende
makt (domstolene). Kunne vi tenke oss et slikt maktfordelingsprinsipp
overført til individnivå? La oss tenke oss at fornuften
er den lovgivende makten i individet, viljen eller
handlingen er den utøvende makten, og samvittigheten
er den dømmende makten. Er det en god idé å
leve slik at disse tre «maktene» alltid holder hverandre
i sjakk, altså slik at vi aldri gjør noe (handling)
som vi ikke først har tenkt grundig igjennom (fornuft)
og som samtidig føles riktig og rettferdig (samvittighet)?
På den annen side: kommer ikke dette fort i konflikt med
et ønske om å handle spontant, å ta ting
som det kommer og «å leve i nuet»? Spørsmålet
blir da hva som er viktigst: å leve i henhold til en «personlig
maktbalanse» eller å være impulsiv og spontan?
Må mennesket kanskje klare begge deler på en gang?
Er det viktig for en stat å kunne være spontan av
og til også, eller må det her aldri forekomme «slinger
i valsen»?
17
Da eiendom er en ukrenkelig og hellig rett, kan en ikke ta den
fra noen med mindre tvingende offentlige grunner, fastslått
på lovlig måte, klart krever det, og på betingelse
av at han får rettferdig vederlag, fastsatt på forhånd.
Ideer til filosofiske samtaler
- Eiendom er en hellig og ukrenkelig rettighet. Senere er det
imidlertid mange mennesker (særlig kommunister) som har
hevdet at «all eiendom er tyveri»! Hvilke grunner
kommer dere på som kan støtte hvert av disse to
motstridende standpunktene?
- Hva menes med at en rettighet er «hellig»? Betyr
det at vi ikke engang har lov til å diskutere den? Hva
menes med at eiendom er «tyveri»? Er det tyveri
å eie sine egne klær?
- Prøv å tenke disse to standpunktene i sin ytterste
konsekvens: hvordan ville samfunnet fungert dersom absolutt
alt som finnes, altså også fuglene i skogen
og luften som vi puster og stjernene på natthimmelen,
var noens eiendom? Omvendt: hvordan ville samfunnet fungert
dersom absolutt ingenting, dvs. selv ikke et par hansker
eller en CD-plate, kunne være noens eiendom?
Ville verden vært et bedre sted dersom det ikke var lov
til å eie noenting? Er det visse «ting» det
umulig å ha som eiendom? Hva med kunnskap, tanker, ferdigheter,
drømmer og ideer? Tror du de som forfattet menneskerettighetserklæringen
hadde slike ting i tankene da de skrev at eiendom er en ukrenkelig
og hellig rett?
|
|