Læreplanreferanse — Samfunnsfag

På denne siden finner du hele læreplanen i samfunnsfag. De læreplanreferansene vi har laget stoff til er uthevet med rødt fulgt av en hakeklamme som inneholder lenker til temaene. Her kan du til enhver tid følge med hvilke deler av læreplanen vi har laget stoff til.

Hovedmomenter: 1.-4. klasse • 5.-7. klasse • 8.-10. klasse

Målsetninger
1-4 MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS
Elevane skal lære at levekåra for menneska har endra seg gjennom tidene. Dei skal kjenne til nære forhold, fjerne land og viktige hendingar og kjende personar i historia. Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen.
1-4 Å ORIENTERE SEG I OMVERDA
Elevane skal lære å kjenne dei nære omgivnadene sine. Dei skal etter kvart også møte folk og forhold både i Noreg, Europa og andre verdsdelar.
1-4 INDIVID OG SAMFUNN
Elevane skal utvikle innsikt i forhold som påverkar samspelet mellom enkeltmennesket og omverda. Dei skal få røynsle med grunnleggjande reglar og normer for omgang med andre.
5-7 HISTORIE - FRÅ DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG ÅR 1750
Elevane skal kjenne til liv og virke hos ulike folkegrupper, ulike samfunnsordningar og forholda mellom samfunn i tidlegare tider. Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles. Elevane skal utvikle interesse for og glede ved å arbeide med historie.
5-7 GEOGRAFI - OMVERDA VÅR
Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster. Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen. Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår. Elevane skal lære å bruke kart og gjerne nytte informasjonsteknologi der det er til praktisk hjelp.
5-7 SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I MØTE MED SAMFUNNET
Elevane skal utvikle evna til å sjå og reflektere over si rolle i små samfunn som familie, skule og heimstad. Dei skal bli fortrulege med og utvikle og vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd. Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei.
8-10 HISTORIE - HOVUDLINJER FRÅ OM LAG 1750 OG FRAM TIL VÅR TID
Elevane skal utvikle oversikt over historiske hovudlinjer i tida frå omkring 1750 og fram til i dag. Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar. Dei skal finne årsaker til og følgjer av viktige historiske hendingar. Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.
8-10 GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP
Elevane skal kunne gjere greie for og forklare variasjonar i livsvilkår og levekår og vurdere prosessar som endrar dei. Elevane skal kunne forstå og forklare geografiske fenomen og prosessar og kunne orientere seg lokalt, nasjonalt og globalt.
8-10 SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING
Elevane skal bli fortrulege med si eiga utvikling og ha kjennskap til rettar og plikter som individ og samfunnsmenneske. Dei skal ha innsikt i retningslinjer og idégrunnlag for politisk virke i eit demokratisk samfunn. Elevane skal utvikle interesse for og få øving i demokratiske arbeidsmåtar og aktiv deltaking i samfunnet. Dei skal utvikle evne til sjøvstendig og kritisk tenking og gjere grunngitte val i verdispørsmål.

Hovedmomenter 1.-4. klasse
1 MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS
  • arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan
  • høyre om framståande kvinner og menn i historia til landet vårt, som til dømes dronning Ragnhild og sonen Harald Hårfagre
  • samtale om kvifor vi feirar 17. mai og bli kjende med at andre land òg har nasjonaldagar
1 Å ORIENTERE SEG I OMVERDA
  • bli kjende med skulen og lære å kjenne nærmiljøet
  • bruke naturen og greie ut om landskapsformer, som til dømes ås, skog og slette
  • lære å kjenne geografiske namn på til dømes heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet som dei bur i, eller som familien kjem frå
  • bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane [Elena fra Italia]
1 INDIVID OG SAMFUNN
  • lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid
  • gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen
  • øve seg i å ferdast trygt i trafikken og i å te seg slik i skule og fritid at dei ikkje set tryggleiken i fare for seg sjølve eller andre
2 MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS
  • lære å kjenne historiske minnesmerke og arbeide med fortidsleivningar for å utvikle interesse for historia til heimstaden
  • bli kjende med landa i Midtausten gjennom å høyre om til dømes faraoar, pyramidar og sfinksar
2 Å ORIENTERE SEG I OMVERDA
  • arbeide med omgrep som til dømes sol, jord, måne, år, månad, dag og natt
  • finne ut kva himmelretningar er og korleis kjennskap til dei kan nyttast, bli kjende med omgrep som polar og ekvator og høyre om polferder
2 INDIVID OG SAMFUNN
  • praktisere enkle reglar for skikk og bruk som til dømes å komme i tide, høyre etter, gjere det ein har lova, og ta omsyn til andre
  • bli kjende med at skulen har eit reglement, at vegtrafikken og anna ferdsel, til dømes på sjøen og i lufta, har sine regla, og at samfunnet har lover
  • arbeide med og samtale om inntrykk og opplevingar dei har fått frå til dømes vekeblad og teikneseriar, radio og fjernsyn, video og datanett
  • vinne erfaring med å lage og bruke reglar i leik og andre aktivitetar
3 MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS
  • bli kjende med mytar, segner og eventyr og finne ut om dei kan fortelje noko om historia vår [Gresk mytologi]
  • lære noko om dei store elvane, og om korleis menneska til ulike tider har nytta dei til samferdsel og energikjelder, og om bygging av bruer og sluser
3 Å ORIENTERE SEG I OMVERDA
  • bli kjende med geografiske storformer som fjell, fjordar, dalar, kyst og innsjøar, til dømes på bilete, på kart eller på tur
  • trene seg i å finne heimkommunen, heimfylket og landet sitt på kartet. Arbeide med enkle kartskisser, modellar eller teikningar av nærmiljøet
  • "reise" på globusen eller kartet og følgje til dømes reisene til Leiv Eiriksson eller Columbus
3 INDIVID OG SAMFUNN
  • planleggje og gjennomføre ein tur, utforme reglar for korleis dei skal te seg på turen
  • erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skolekvardagen, og at reglar kan endrast
  • arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast
4 MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS
  • høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde
  • bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller
4 Å ORIENTERE SEG I OMVERDA
  • bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad
  • få kunnskap om det einaste urfolket i landet vårt, samane, gjennom til dømes bilete, film, litteratur og forteljingar
  • samtale om og samanlikne liv og virke i vårt eige land og land i andre delar av verda som dei har møtt i bøker, medium eller på reiser
  • orientere seg på globusen og kartet og finne fram til verdsdelane og verdshava og lære omgrep som til dømes kanal, sund og halvøy
4 INDIVID OG SAMFUNN
  • bli kjende med lover og reglar på ulike nivå frå skulereglement til Grunnlova og Samelova
  • gjere seg kjende med kulturtilbod og fritidsaktivitetar i nærmiljøet. Arbeide med omgrep som lag, foreining og medlem og lære om korleis ein til dømes kan lage ein klubb eller ei foreining med eigne reglar og kanskje hemmeleg språk eller skrift
  • samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutar, kvinner og menn i heim og samfunn
  • gjere seg kjende med innvandringa til Noreg i vår tid og lære noko om utvandringa frå Noreg i førre hundreåret. Kunne utvikle toleranse overfor menneske med ulik bakgrunn og ulike føresetnader
  • diskutere normer for mediebruk med lærarar og foreldre/føresette

Hovedmomenter 5.-7. klasse
5 HISTORIE - FRÅ DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG ÅR 1750
  • søkje informasjon om bronsealder og jernalder i Noreg og Norden, og om korleis bruk av ny teknologi og reiskapar gjorde livet annleis og lettare enn i steinalderen
  • møte to av dei store, velordna samfunna og kulturane som tidleg utvikla seg omkring dei store elvane Eufrat, Tigris, Nilen og Indus. Arbeide med korleis dei til dømes gjorde seg nytte av store flaumar, utvikla teiknsystem og reiste svære byggverk som pyramidane
  • arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i Romarriket. Frå det gamle Hellas kan elevane bli kjende med til dømes Kreta og Athen og filosofar som Sokrates og Platon, frå Romarriket kjende personar som Cæsar og Cicero, og hendingar som vulkanutbrotet i Pompeii. Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat
5 GEOGRAFI - OMVERDA VÅR
  • trene seg i å bruke kart, slik at dei kan bli fortrulege med dei geografiske hovuddraga i sin eigen kommune, sitt eige fylke, grannefylka og sitt eige land
  • gjere seg kjende med ulike typar landskap og sjå kva istida har hatt å seie for utviklinga av landskap på heimstaden og i landet vårt. Arbeide med landskap i heimfylket og grannefylka og med bruken av areal i sin eigen kommune, og strid som kan stå om slike spørsmål
  • gjere seg kjende med ressursar og viktige næringar på heimstaden, i heimfylket og grannefylka og i landet vårt, mellom anna med samiske næringar
  • utforske busetjingsmønsteret på heimstaden og i heimfylket og arbeide med hovuddrag ved busetjinga i grannefylka og elles i landet
5 SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I MØTE MED SAMFUNNET
  • arbeide vidare med allment aksepterte normer og reglar for folkeskikk, samvær og samhandling. Arbeide med og utforske forhold som er viktige for samspel mellom menneske i ulike roller: foreldre og barn, gutar og jenter, kvinner og menn, lærarar og elevar og mellom venner. Øve seg i å sjå og handtere konfliktar. [Samspill og konflikt]
  • bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen
  • undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd
6 HISTORIE - FRÅ DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG ÅR 1750
  • bruke ulike kjelder for å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav den heilage og kong Sverre. Orientere seg om liv og virke hos samane i denne tidsperioden
  • bli kjende med framståande menn og kvinner frå europeisk mellomalder som til dømes Karl den store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Arc. Bli kjende med levevis, samfunnsordningar, konfliktar og menneskesyn i denne tida og høyre om til dømes krosstoga
  • arbeide med viktige oppdagingsreiser og framvoksteren av dei mongolske og arabiske verdsrika. Bli kjende med personar som til dømes Marco Polo, Djengis Khan og Muhammed [Marco Polo]
6 GEOGRAFI - OMVERDA VÅR
  • øve seg i å bruke kart for å lokalisere viktige fjellområde, elvar, land og byar i Norden og andre regionar i Europa. Lage planar for reiser til ulike europeiske reisemål
  • arbeide med landa i Norden og eit utval land frå andre delar av Europa med vekt på landskapstypar, ressursar, næringar, busetjing og levevis
  • gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane
6 SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I MØTE MED SAMFUNNET
  • bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret
  • samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn. Få erfaring med frie medium som ein føresetnad for levande folkestyre, men at medium òg kan manipulere
  • lære om ulike former for internasjonalt samarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, Europarådet og EU, og korleis dei verkar på kvardagen vår
7 HISTORIE - FRÅ DEI ELDSTE TIDENE OG FRAM TIL OM LAG ÅR 1750
  • arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida
  • arbeide med samfunnsutviklinga i Europa frå slutten av mellomalderen til rundt år 1750. Bli kjende med kva eit nytt verdsbilete og eit nytt syn på mennesket hadde å seie for framvoksteren av moderne samfunn. Lære om viktige personar og hendingar som til dømes Martin Luther, Gutenberg og boktrykkjarkunsten, Galileo Galilei, Peter den store, renessansen og slavehandel
  • lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar. Gjere seg kjende med korleis europearane oppdaga og koloniserte andre verdsdelar, og dei skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for desse områda, for Europa og for vårt eige land. Bli kjende med oppdagingsreisande som til dømes Columbus og Magellan
7 GEOGRAFI - OMVERDA VÅR
  • bruke kart og arbeide med verdsdelane og verdshava. Øve seg i å lokalisere utvalde stader og geografiske fenomen som land og byar, store fjellkjeder, elvar og ørkenar på kartet
  • søkje informasjon om landskapstypane regnskog, grasslette og ørken. For å sjå samanhengen mellom naturtypar og næringsformer må dei gjere seg kjende med levemåten til urfolk knytte til ulike naturtypar og med korleis folk flest lever der i dag. Bli kjende med endringane som skjer med naturtypane på grunn av måtar menneska bruker naturen på
  • samanlikne landskap, ressursar og næringar i utvalde regionar og land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon, likskapar og ulikskapar i busetjing og levevis i verda
7 SAMFUNNSKUNNSKAP - MENNESKET I MØTE MED SAMFUNNET
  • arbeide med dei fysiske og psykiske endringane som tek til i puberteten, slik at dei betre kan møte problem og utfordringar som er knytte til mellom anna utvikling av seksuell identitet i denne fasen av livet. Samle kunnskap om rusmiddel og få høve til å avklare sine eigne haldningar til dei
  • finne ut kvifor flyktningar og asylsøkjarar kjem til landet vårt. Søkje informasjon om forhold i dei landa flyktningane kjem frå, og om forhold som møter dei i vårt land. Samtale om årsaker til fordommar mot innvandrarar
  • skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar. Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, ILO-konvensjonen som omhandlar rettane til urbefolkninga, og ta del i praktisk hjelpearbeid

Hovedmomenter 8.-10. klasse
8 HISTORIE - HOVUDLINJER FRÅ OM LAG 1750 OG FRAM TIL VÅR TID
  • finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova [Den franske revolusjon]
  • vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna
  • diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme
  • gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse
  • finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. Reflektere over følgjene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme [Internasjonale konflikter]
8 GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP
  • arbeide med naturgrunnlaget - jorda som del av universet, dei indre og ytre kreftene til jorda, rørslene i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon. Undersøkje korleis ulike landskap blir danna [Vannets kretsløp]
  • øve seg i å sjå samanhengar mellom natur og samfunn, utvikle innsikt i at menneska er avhengige av naturgrunnlaget og korleis menneska påverkar og endrar det. Gjere seg kjende med debatten om og få høve til å avklare eigne haldningar til desse spørsmåla
  • skaffe seg oversyn over geografiske hovuddrag lokalt og i landet i det heile. Orientere seg lokalt og arbeide med å lokalisere dei store viddene, kjende fjell, innsjøar, elvar, fjordar og brear i Noreg. Øve seg i å plassere fylka og dei største byane på kartet
8 SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING
  • samtale om og vurdere omgangsformer og åtferdsnormer mellom jamaldrande og i familie, skole og nærmiljø. Gjere seg kjende med og drøfte rettar og plikter for barn og unge. Få erfaring med å planleggje økonomien sin og styre forbruket sitt
  • undersøkje lokalt lags- og foreiningsarbeid og politisk verksemd i kommunen. Planleggje og gjennomføre arrangement basert på reglane for god møteskikk
  • gjere seg kjende med korleis kommunar og fylkeskommunar er organiserte. Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte. Utforske arealbruk i kommunen og følgje ein planprosess
  • søkje informasjon om det lokale arbeidslivet, organisasjonane i arbeidslivet og ulike forhold som påverkar arbeidsplassar og næringsliv i lokalsamfunnet
9 HISTORIE - HOVUDLINJER FRÅ OM LAG 1750 OG FRAM TIL VÅR TID
  • skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen [Økt verdenshandel], korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa
  • arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklinga av kommunismen og sosialismen i Europa og Noreg
  • reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen slik at dei kan utvikle ei medviten haldning til desse ideologiane og moderne utløparar av dei
  • arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gangen i krigane og vurdere følgjene av dei
  • søkje informasjon frå ulike kjelder som til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi. Arbeide med hendingar i Noreg frå den andre verdskrigen. Bli kjende med følgjer av krigen for sin eigen kommune og landsdel og for landet i det heile
  • få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne politikken. Undersøkje kva for verknad politikken til storsamfunnet har hatt og har for urbefolkninga
  • få kjennskap til kva Lappe-codicillen frå 1751 har hatt å seie for utviklinga av det samiske samfunnet
9 GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP
  • utvikle kjennskap til korleis menneska nyttar naturgrunnlaget til å skaffe seg mat, energi og andre varer. Bli kjende med ulike typar produksjon og øve seg i å bruke inndelinga i dei tre hovudtypane av næringar: primær-, sekundær- og tertiærnæring og korleis dei er endra over tid
  • vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det får for miljø og samfunn og konfliktane dette skaper. Arbeide med omgrepa gjenbruk og resirkulering, kunne utvikle eit nyansert og realistisk syn på kva som er teknisk mogleg, og på grenser for den teknologiske utviklinga
  • kunne utvikle oversikt over geografiske hovuddrag i Europa. Øve seg i å lokalisere dei viktigaste regionane, landa og byane i Europa, dessutan tilgrensande havområde, store fjellkjeder, innsjøar, øyar og elvar
9 SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING
  • skaffe seg innsikt i følgjer av rusmiddelbruk og røyking. Inviterast til å samarbeide om eit røykfritt miljø. Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk
  • undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med. Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet. Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre
  • hente inn kunnskap om lov og rett, domstolar, kriminalitet og straff. Drøfte årsaker til ulike typar kriminalitet. Vurdere korleis samfunnet reagerer på ulike lovbrot
  • setje seg inn i levekår, kultur, språk og samfunnsliv for samar i Noreg og i andre land. Bli kjende med faktorar som verkar inn på forholdet mellom samane og det norske storsamfunnet
  • arbeide med hovuddrag i norsk nærings- og yrkesstruktur. Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg
10 HISTORIE - HOVUDLINJER FRÅ OM LAG 1750 OG FRAM TIL VÅR TID
  • greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium
  • arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet. Kartleggje hovuddrag ved utviklinga i dei andre nordiske landa
  • finne ut korleis moderne teknologi har gjort verda mindre og korleis kontakt, handel og samarbeid over landegrensene og mellom kontinenta har vorte stadig meir nødvendig
  • gjere seg kjende med konfliktar og samarbeid i Europa og elles i verda og med arbeidet for nedrusting, fred og internasjonal rettferd. Vurdere den rolla Noreg har i verdssamfunnet [Internasjonale konflikter, En tale mot krig]
  • arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane i Mellom- og Aust-Europa
  • samanlikne utviklinga i to regionar i Afrika, Asia eller Sør-Amerika med to regionar i Nord-Amerika eller Vest-Europa med vekt på forhold som har skapt variasjonar i samfunnsutviklinga på ulike stader i verda
10 GEOGRAFI - EI VERD AV LIKSKAP OG ULIKSKAP
  • arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren
  • gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN
  • drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania
  • setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med dei problema som forskjellane skaper og drøfte premissane for berekraftig utvikling
  • orientere seg om dei geografiske hovuddraga i verda og lokalisere verdsdelane, verdshava, dei største fjellkjedene, innsjøane, elvane og øyane. Arbeide med og gjere seg kjende med busetnad, store byar og kommunikasjonar i regionar og land dei har valt å arbeide med
10 SAMFUNNSKUNNSKAP - DELTAKING OG STYRING
  • bli kjende med dei utvida rettane og pliktene dei får gjennom ungdomsalderen. Arbeide med familieøkonomi og med hovuddraga i den norske samfunns- og statsøkonomien
  • diskutere og vurdere normer for seksualitet, samliv og ekteskap og partnarskap. Drøfte likestilling mellom kjønna, seksuell identitet, abort, fosterdiagnose og samanhengen mellom genteknologi, medisinske nyvinningar og etiske val
  • arbeide med og utforske ulike typar medium. Øve seg i å ta stilling til ulike typar påverknad, press og reklame. Gjere seg kjende med kva den nye informasjonsteknologien gjer mogleg, og kva verknader han kan få [Informasjonsteknologi og medier]
  • setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar gjere seg kjende med internasjonale samarbeidsorgan i Europa og verda elles
  • undersøkje ulike vidaregåande utdanningsvegar og kunne få utvikle ei realistisk haldning til ein mangfaldig og skiftande arbeidsmarknad


KRL
Norsk
Engelsk
Matematikk
Samfunnsfag
Natur & miljø
Tverrfaglig

Filosofiske
samtaler

Forsiden
Forum
E-postliste
Kontakt
Hjelp
Om

In English
  © www.skoletorget.no