|
|
Moses
Barndom og oppvekst
Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Cappelens barnebibel, Oslo 1936
Filosofiske spørsmål:
Anne og Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 4. januar 2004
Disse
tekstene egner seg til gjenfortelling eller opplesning. Les igjennom
tekstene på forhånd slik at du kan lese dem med innlevelse
for barna. Nye begreper bør gjennomgås i klassen før
historien fortelles. Tekstene er ment å skape en sterk stemning
og innlevelse. Dette kan læreren forsterke ved å slukke
lyset, tenne et stearinlys foran i klasserommet, og evt. med urolige
klasser be elevene legge hodet på pulten. For å bevare
magien, la barna dvele i denne og bearbeide stoffet på egenhånd
anbefales det å avslutte timen med historien, og å vente
med fellesbearbeiding i form av spørsmål, samtale,
tegning, maling og andre aktiviteter til en annen time/dag.
Denne teksten er skrevet av Anne Schjelderup med
utgangspunkt i Det Gamle Testamente og må altså ikke
tas for Bibelens egne ord.
Josef
Husker dere Josef, gjetergutten som ble solgt
som slave
til Egypt av brødrene sine, og som til slutt reddet hele
landet fra hungersnød?
Tenk på det da, å bli solgt som slave av sine egne brødre...
Jammen var han modig, og jammen var han sterk, han klarte å
gjøre noe bra ut av det han! Og så klarte han å
tilgi brødrene sine også. Ja, han ville til og med
at de skulle komme til Egypt og bo der med ham!
Alle guttebarn skulle drepes
Brødrene de kom, og med hele sin familie,
for de var blitt voksne, hadde giftet seg og fått barn. På
den tiden så fikk de veldig mange barn, og da barna ble voksne
fikk de også barn, og etterhvert ble det ganske mange av Josefs
slekt i Egypt. De ble kalt for israelitter, for som dere sikkert
husker hadde faren til Josef, Jakob, fått det nye navnet Israel,
av Gud. Det gikk mange år, over 400, og israelittene hadde
blitt et stort folk. Men Egypterne var ikke lenger snille mot dem,
de gjorde dem til slaver, og slo dem og plaget dem. En dag bestemte
til og med Farao, egypternes konge, at soldatene skulle drepe alle
israelittenes guttebabyer. Stakkars israelittene, de gråt
for sine barn, og mødrene prøvde å holde barna
fast, men soldatene rev barna til seg og drepte dem likevel.
Faraos datter tar til seg Moses
En
dag fikk en ung israelittisk kvinne en sønn. Hun syntes han
var så søt og god, og hun ville ikke at soldatene skulle
drepe ham, så hun gjemte ham i fire måneder. Da var
han begynt å gurgle og le så høyt at hun ikke
kunne gjemme ham lenger. Hun la ham i en kurv som hun gjemte i sivet
langs elvebredden, og så ba hun storesøsteren gjemme
seg like ved for å passe på ham.
Like etter kom selveste Faraos datter ned til
elven for å bade, og fant kurven med den lille gutten. Hun
syntes synd på ham, og ville ta ham med seg til slottet, kalle
ham Moses og oppdra ham som sin egen sønn.
Men hun hadde jo ikke melk i brystene sine til
en baby. Da våget Moses' storesøster seg frem fra sivet
og sa at hun kunne finne en amme
for ham, og så hentet hun mammaen sin. Slik fikk mammaen være
med gutten sin, og hun fikk til og med betalt av Farao for å
passe på ham. Da han ble større fikk han bo på
slottet som en prins. Gjett om mammaen og pappaen til Moses ble
glade!
Ideer til filosofiske samtaler
- Josef tilga brødrene sine selv om de tidligere hadde
solgt ham som slave. Var det riktig av Josef å tilgi?
Er det noen grenser for hvor mye vi kan/bør tilgi?
- Hvordan kunne Farao ønske å drepe alle israelittiske
guttebarn? Tror du Farao hadde en samvittighet? Kjenner du noen
som ikke har samvittighet? Hvordan vet du om noen har en samvittighet?
- Da Faraos datter fant Moses og tok ham med seg, fulgte den
egentlige moren med som amme. Men Moses visste nok ikke at det
var den egentlige moren hans som oppdro ham. Ville det gjort
noen forskjell for Moses om han hadde visst at ammen hans var
hans egentlige mor? Spiller det noen rolle om vi blir oppdratt
av våre egentlige foreldre eller kan andre bli like mye
foreldre for oss?
|
|
|