|
|
Moses
Gud taler til Moses
Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Cappelens barnebibel, Oslo 1936
Filosofiske spørsmål:
Anne og Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 4. januar 2004
Disse
tekstene egner seg til gjenfortelling eller opplesning. Les igjennom
tekstene på forhånd slik at du kan lese dem med innlevelse
for barna. Nye begreper bør gjennomgås i klassen før
historien fortelles. Tekstene er ment å skape en sterk stemning
og innlevelse. Dette kan læreren forsterke ved å slukke
lyset, tenne et stearinlys foran i klasserommet, og evt. med urolige
klasser be elevene legge hodet på pulten. For å bevare
magien, la barna dvele i denne og bearbeide stoffet på egenhånd
anbefales det å avslutte timen med historien, og å vente
med fellesbearbeiding i form av spørsmål, samtale,
tegning, maling og andre aktiviteter til en annen time/dag.
Denne teksten er skrevet av Anne Schjelderup med
utgangspunkt i Det Gamle Testamente og må altså ikke
tas for Bibelens egne ord.
Den brennende busken
Moses
vokste opp som en prins på slottet, men han glemte aldri at
han var en israelitt. Ofte dro han til landsbyen der familien hans
bodde for å hilse på. Han syntes det var forferdelig
at egypterne var så slemme mot dem.
En dag han var oppe på et fjell, skjedde
det noe rart. Plutselig så han en engel fra Gud i en busk
som brant. Gud snakket til Moses fra den brennende busken. Han sa
han ville hjelpe israelittene, og at Moses skulle ta dem med seg
til det landet Gud ville gi dem. Moses ble redd. Hvordan skulle
han greie det. Ingen ville høre på ham, han som var
så klønete med å snakke med folk, og så
stammet han, så alle ville bare komme til å le av ham.
Dessuten ville Farao aldri i livet la ham dra av gårde med
alle slavene hans. Og så ut i ørkenen da, hva skulle
de ha å spise og drikke der? Men Gud sa at hvis han stolte
på ham, og gjorde som han sa, så ville Gud hjelpe ham.
Og var det vanskelig for Moses å snakke, skulle han bare la
Aron, broren hans, hjelpe ham. Moses var fryktelig redd, men han
stolte på Gud og gjorde som han sa likevel.
Farao vil ikke la israelittene reise
Aron hjalp Moses å snakke til israelittene,
og de ble så glade for at Gud passet på dem og ville
hjelpe dem ut fra Egypt. Men Farao ville ikke la israelittene reise,
han lot dem slite enda hardere enn før fordi de ville dra
fra Egypt. Stakkars israelittene, de hadde det fryktelig fælt,
og det var ikke lett hverken for dem eller Moses, å stole
på at Gud ville hjelpe dem.
Ideer til filosofiske samtaler
- Hvordan kunne det ha seg at busken begynte å brenne?
Kan Gud få hva som helst til å brenne når
som helst? Kan Gud gjøre hva som helst når som
helst? Hvis du kunne gjøre hva som helst, hva ville du
gjort da? Ville du gjort noe du ellers ikke får lov til,
noe skremmende, noe morsomt, noe for å gjøre andre
glade?
- Gud sa at Moses skulle få Aron, broren til Moses, til
å snakke for seg når de skulle snakke til hele det
israelittiske folket. Men hvorfor kunne ikke Gud bare forvandlet
Moses til en som var kjempeflink til å snakke? Glemte
Gud å gjøre Moses til en taler? Hvis alt er mulig
for Gud, er det da mulig for Gud å glemme ting?
|
|
|