|
|
Babels tårn
Da alle verdens mennesker snakket samme språk
Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup og Jessica Ikin/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne og Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 2. febuar 2004
Denne
teksten egner seg til gjenfortelling eller opplesning for barna.
Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd
slik at den kan leses med innlevelse. Det kan også være
en fordel å gjennomgå nye ord og uttrykk med barna på
forhånd. Teksten er ment å skape en sterk stemning og
innlevelse. Dette kan læreren forsterke ved å slukke
lyset, tenne et stearinlys foran i klasserommet, og eventuelt be
urolige elever legge hodet på pulten. For å bevare magien
og gi barna mulighet til å dvele i denne og bearbeide stoffet
på egenhånd, anbefales det å avslutte timen med
historien, og å vente med bearbeiding i form av spørsmål,
samtale, tegning, maling og andre aktiviteter til en annen time/dag.
Denne teksten er skrevet av Anne Schjelderup med
utgangspunkt i Det Gamle Testamente og må altså ikke
tas for Bibelens egne ord.
Etter at Noah hadde reddet dyrene og familien
sin fra å drukne under den store flommen, tok det lang tid
før det igjen myldret av mennesker og dyr på jorden.
Menneskene brøt opp fra øst der hvor Noahs ark hadde
strandet, og reiste til de kom til en bred dal i Sinear-landet,
der de slo seg ned. På den tiden fantes det bare ett språk
som alle mennesker snakket.
Det var jo ikke som i dag. I dag har vi hundrevis
av forskjellige språk, og titusenvis av dialekter,
så det er ikke lett å forstå mennesker som har
vokst opp et annet sted enn deg selv. Har dere noen gang vært
på ferie et sted hvor de snakker et helt annet språk?
Eller blitt kjent med noen barn som ikke kan snakke norsk? Da vet
dere hvor frustrerende
det kan være når man ikke forstår hverandre. Men
i tiden rett etter den store flommen var det ikke slik. Da kunne
man snakke sitt eget språk med hvem som helst og alltid bli
forstått. Det må ha vært kjempefint, synes dere
ikke?
Det er én ting til som er fint med det
at alle snakker samme språk: det er så lett å
samarbeide
om ting. Når alle jobber sammen og forstår hverandre,
kan man få til så mye mer enn hvis man er alene. Og
det kan være veldig praktisk.
Nå skal dere få høre hva menneskene på
den tiden bestemte seg for å få til.
Menneskene hadde funnet ut hvordan de kunne lage
murstein av leire, og bruke jordbek
til å binde dem sammen. Sånn kunne de lage store hus,
murer, broer, ja, nesten hva som helst. Nå bestemte de seg
for å bygge en by med et tårn som rakk helt opp til
himmelen. «Da,» sa de, «vil vi bli berømte
og sett opp til over hele verden! Da kan vi få til alt, og
slipper å reise rundt for å finne nytt land å
dyrke. Vi kan holde oss samlet her. - Vi vil bli mektige!»
Og så begynte de å bygge byen, og de bygget tårnet.
De bygget tårnet høyere, og høyere, og høyere...
Gud så ned på jorden, og på
hva menneskene holdt på med. Han så på byen og
på tårnet, og likte ikke det han så. Istedenfor
å skape vakre ting sammen, og minne hverandre på hvordan
Gud hadde gitt dem hele verden for at de skulle ta vare på
den og ha det godt sammen, ville de bli store og mektige. Snart
ville de glemme Gud og ha nok med seg selv.
Han sa; «Se, de er ett folk, og samme språk
har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå
vil ingenting være umulig for dem, hva de så finner
på å gjøre. La oss stige ned å forvirre
deres språk, så den ene ikke skjønner hva den
andre sier!»
Kan dere tenke dere hva slags kaos
det ble! Plutselig snakket de alle forskjellige språk, og
ingen forsto hva den andre sa. Tenk dere for eksempel at Yasin roper
til Nisar på sitt språk at han skal sende ham en mursten.
Nisar svarer på sitt språk at han ikke skjønner
hva Yasin sier. Yasin blir irritert og sier det en gang til. Nisar
forstår fremdeles ikke. Til slutt blir Yasin sint, og henter
murstenen selv mens han skjeller ut Nisar. Aram blander seg inn
og sier til Yasin på sitt språk at han får roe
seg. Yasin skjønner ikke hva Aram sier, og blir redd og forvirret
når han skjønner at han ikke forstår de andre.
Han blir sint på de andre, fordi han tror de driver gjøn
med ham, og han blir sint på seg selv, fordi han er redd.
Så løper han forvirret vekk fra tårnet, tar med
seg sin familie, og reiser så langt vekk fra byen som mulig.
Det gjør til slutt alle sammen, og der står byen tom,
og tårnet halvferdig, mens byens innbyggere er spredt over
hele verden og snakker forskjellige språk...
I alle fall står det i Bibelen at menneskene
ble forvirret og sluttet å bygge på tårnet, og
at Gud spredte dem over hele verden og lot dem snakke forskjellige
språk. Derfor kalte de også byen for Babel,
som betyr et sted hvor det hersker stor språklig forvirring
(mer om babelsk forvirring: se rammen til høyre).
Ideer til filosofiske samtaler
- I denne historien ser vi at menneskene ikke klarer å
jobbe sammen når den ene ikke lenger forstår hva
den andre sier. Er det andre ting som blir vanskelige når
vi ikke snakker det samme språket? Kunne vi f.eks. gå
på skole dersom ingen av elevene skjønte hva læreren
sa? Kunne vi lært noe av lærebøkene selv
om de var skrevet på et språk vi ikke forsto? I
tilfelle hva?
- I hvilke av disse tilfellene trenger vi språket (i form
av ord og begreper) og i hvilke trenger vi det ikke (eller i
mindre grad):
• når vi er ute på sykkeltur
• når vi er på fotballkamp (eller driver med
en eller annen idrett)
• når vi skal lage regler for en ny lek
• når vi møter en vi kjenner på bussen
• når vi skal handle i butikken
• når vi skal gi eller ta imot en gave
• når vi sier farvel til noen
• når vi skal vise noen hvor glad vi er i dem
Har de tilfellene hvor språket ikke er så
viktig noe til felles? I tilfelle hva? Har de tilfellene der
språket er viktig, kanskje uunnværlig,
noe til felles? I tilfelle hva?
- Hva mener vi egentlig med et «språk»? Må
språk alltid ytre seg i tale? Nei, vi kan jo skrive også.
Men må språk alltid dreie seg om ord? Vi vet at
mange dyr «snakker» med hverandre ved hjelp av forskjellige
lyder (f.eks. kvitring, gjøing, mjauing, piping) og kroppsspråk
(modighet, varsomhet, det å prøve seg frem osv.).
«Snakker» vi mennesker med hverandre på lignende
måter? Kan du gi noen eksempler på dette?
- Hvilken av disse evnene ville du aller helst hatt og hvilken
kunne du lettest unnvære:
• evnen til å bruke og forstå talte ord
• evnen til å bruke og forstå skrevne ord
• evnen til å lage og forstå lyder
• evnen til bruke og forstå kroppsspråk
Eller er det slik at vi som mennesker trenger alle disse evnene
på en gang? Ville vi ikke vært mennesker om vi ikke
hadde alle disse evnene?
- Gud splittet menneskene i mange språkgrupper for å
hindre at de ble for mektige. Tror du læreren din noen
ganger har ønsket å gjøre det samme med
klassen: splitte den opp i mange språkgrupper slik at
elevene ikke forsto hverandre og derfor fikk mindre makt (dvs.
laget mindre bråk)? Blir det mindre bråk i en klasse
hvor alle elevene snakker forskjellig språk? Hvorfor,
hvorfor ikke?
|
|
|
|
|