Avsalting av vann
[UTKAST 28. mai 2004]
Fra saltvann til ferskvann
Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert:
Det meste av vannet på jorden,
97 %, er saltvann i de store havene. Dette er vann som hverken
kan brukes til industri, jordbruk eller husholdning. Mange steder
er det mangel på ferskvann. Derfor har menneskene gjennom
hele historien gjort forsøk på å gjøre
saltvann om til ferskvann. Men, hvorfor kan man egentlig ikke bruke
saltvann til husholdning, landbruk og industri?
Læreplanreferanser
Natur- og miljøfag, 7. kl
– sjå på enkle prinsipp for transport og reinsing
av drikkevatn og avløpsvatn, før og no
– planleggje og gjere forsøk for å skilje eit
stoff frå ei blanding ved bruk av fysiske prosessar som å
sile, filtrere, løyse og fordampe, og sjå døme
på korleis det blir nytta praktisk
Saltvann er ubrukelig!
Kroppens
celler klarer fint å kvitte seg med små mengder salt.
Kroppen trenger også litt salt. Blir det for mye, kvitter
cellene seg med dette ved å skylle ut saltet med vann. Får
vi for mye salt i kroppen, vil cellene dehydrere
så mye mens de kvitter seg med saltet, at man til slutt vil
dø. Havvann inneholder så mye salt at det derfor er
farlig å bruke dette som drikkevann.
På samme måte vil planter dø dersom de blir
vannet med saltvann, og dette vannet egner seg derfor heller ikke
til jordbruk. Innen industrien er saltvann også ubrukelig
fordi det avleirer
store mengder salt, det blir saltbelegg overalt på produkter,
i maskiner osv. som gjør at alt metall ruster, rør
tettes igjen osv.
Fordi saltvann hverken kan brukes innen husholdning, landbruk
eller industri kan det være stor vannmangel også på
steder langs kysten. Hadde det derimot vært mulig å
fjerne saltet i havvannet, så ville det ha løst vannmangelen
mange steder. Siden tidenes morgen har menneskene derfor forsøkt
å finne gode måter å ta vekk salt fra vann.
Det finnes mange måter å avsalte sjøvann. De
tre vanligste er destillasjon, omvendt osmose
og elekrodialyse.
Destillasjon
Destillasjon er den eldste metoden for å avsalte sjøvann,
og de fleste skip bruker denne metoden for å skaffe drikkevann
til sine passasjerer. Vann varmes opp og blir til damp. Saltet
fordamper ikke, men blir liggende igjen. Klarer du å samle
dampen og avkjøle den slik at den blir til vann, har du
laget ferskvann.
En vanlig metode er såkalt «flash-destillering».
Varmt sjøvann pumpes inn i et rom med lavt trykk. Det lave
trykket gjør at noe av vannet raskt blir omdannet til damp.
Dampen blir så avkjølt og blir til ferskvann. Resten
av sjøvannet pumpes videre til et nytt kammer med enda lavere
trykk, og det samme skjer igjen. For hvert kammer sjøvannet
presses inn i, er trykket lavere. Til slutt er alt vannet helt
uten salt.
Omvendt osmose
Omvendt osmose er en annen måte å gjøre saltvann
om til ferskvann på. I vanlig osmose renner tynnere vann
gjennom en tynn hinne og blander seg med tykkere vann. Dersom ferkvann
og saltvann er skilt med en tynn hinne, vil ferkvannet sildre gjennom
hinnen og blande seg med saltvannet.
Man kan imidlertid opprette så mye press i saltvannet at
denne prosessen snus. Da vil ferskvannet presses ut gjennom den
tynne hinnen og samle seg på den andre siden, mens saltet
blir liggende igjen.
Elektrodialyse
For å fjerne salt brakkvann
kan man også bruke elektrodialyse. Elektrodialyse benytter
seg av det faktum at når salt oppløser seg i vann,
brytes det opp i sodium- og klorid-ioner (ioner er elektrisk ladede
partikler). Sodium-ioner er positivt ladede, og klorid-ioner er
negativt ladede.
I et elektrodialysebasert avsaltingsanlegg er det en rekke kammere
skilt med tynne plasthinner. Gjennom den ene typen kan bare positiv
ladede ioner passere, bak denne hinnen er det en negativ elektrode.
Gjennom den andre kan bare negativt ladede ioner passere, bak denne
hinnen er det en positiv elektrode. Når strøm sendes
gjennom vannet vil alle positivt ladede elektroner trekke mot den
negative elektronen, og gå gjennom hinnen som tillater negativt
ladede ioner å passere. De negative ionene vil trekkes andre
veien. Derved blir det ferskvann igjen på midten.
Frysing
En annen måte som har vært forsøkt brukt for
å avsalte vann, er frysing. Når vann fryser, vil iskrystallene
være saltfrie. Saltet legger seg mellom iskrystallene. Problemet
er å få skrapt av saltet fra iskrystallene. Vanligvis
gjøres dette ved å vaske dem med ferskvann. Isen blir
så smeltet, slik at en sitter igjen med ferskvann.
Det koster for mye penger
Problemet med alle disse metoden er imidlertid at de koster for
mye penger. Alle metoder for å avsalte havvann er kostbare
fordi avsaltingsanlegg bruker veldig mye strøm, og strøm
er kostbart å produsere. Derfor er dette foreløbig
ingen løsning på vannmangelen de fleste steder. Forskere
forsøker riktignok hele tiden å finne metoder som
er mindre energikrevende og derved billigere.
Avsaltningsanleggene rundt omkring i verden produserer 950 millioner
liter med vann hver dag. Ti tross for at dette bare er en liten
del av verdens vannforbruk er dette vannet livsviktig for millioner
av mennesker.
Ideer til filosofiske samtaler
- mangler...
|