Vannet som former vår klode
[UTKAST 28. mai 2004]

Den blå planeten

Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup
Sist oppdatert:

Vann er det stoffet det finnes mest av her på jorden. Over 70 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Vannet er i havet, i elver og innsjøer, i skyene og i luften vi puster. Ser du jorden langt bortefra, ser den helt blå ut. Dette er fordi den blå himmelen speiler seg i vannets overflate. Derfor kalles jorden for «den blå planeten».

Læreplanreferanse

Natur- og miljøfag, 7. kl
– arbeide med naturgrunnlaget - jorda som del av universet, dei indre og ytre kreftene til jorda, rørslene i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon. Undersøkje korleis ulike landskap blir danna

Natur- og miljøfag, 8. kl
– lære om dei fysiske føresetnadene for liv som skil jorda frå dei andre planetane i solsystemet

Livet begynner med vann

Det er vannet som gjør jorden annerledes enn andre planetene. Vannet gjør det mulig for levende organismer å leve. Uten vann kan det ikke finnes liv. Levende organismer består først og fremst av vann. Kroppen din består av to tredjedeler vann, en kylling består av tre fjerdedeler vann og en ananas består av fire femtedeler vann. Sannsynligvis oppstod livet selv i havet.

Vann skaper jevn temperatur

Vann har en enorm varmekapasitet. Det vil si at det skal mye til for å varme det opp, og tilsvarende mye til for å avkjøle det. Derved vil vann i ute i naturen bruke lang tid på å forandre temperatur. Det er vannets varmekapasitetet som gjør at vi har noenlunde jevne temperaturer på jorden. Uten dette ville det vært vanskelig å overleve her.

Som sagt er det meste av jordens overflate dekket av hav. Etter vinteren tar det lang tid å varme opp havet. Det kalde havet kjøler ned luften, og vinden blåser den kjølige luften inn over landet. Derved blir det kjøligere steder der det ellers ville ha blitt svært varmt. Du kan legge merke til dette om sommeren. Kommer vinden fra havet, er den som regel kald. Kommer den fra innlandet er den varm.

Om vinteren tar det lang tid å kjøle ned havet. Havet varmer opp luften rett over havoverflaten, og vinden blåser den varme luften inn over land. Derfor blir det varmere om vinteren enn det ellers ville vært.

Kystklima og innenlandsklima

Denne effekten blir imidlertid mindre jo lenger vekk fra havet du kommer. Derfor har vi forskjellig klima ved kysten og innlands. Langs kysten i Norge har vi f.eks. kjølige somre og varme vintre, og det er ikke veldig mye kaldere om natten enn om dagen. Innlands har vi derimot som regel varme somre og kalde vintre. I landområder der det er svært langt til havet, kan temperaturforskjellene mellom en kald vinternatt og en varm sommerdag være på 80°C!

Erosjon

Selve jorden er formet av vannet. Regnet hamrer på bakken og knuser sten til jord. Jord skylles ned elvene og legger seg i dynger lenger ned. Havets bølger hamrer på sten så den får nye former, skyller vekk jord, flytter på den og omformer den. Elver graver seg vei gjennom jord og sten, og legger igjen sand og jord i dynger. Isbreer bryter daler og skraper ned fjell. Alt dette kaller vi for erosjon.

Erosjon er en kombinasjon av forvitring og at materiale, slik som jord eller sand, blir ført fra et sted til et annet. Erodert materiale forflyttes stort sett fra et høyere til et lavere område. Ved hjelp av erosjon blir f.eks. fjell litt etter litt slitt ned. Erosjon skyldes stort sett vann, vind og isbreer.

Renner og steinrøyser

Når det regner, skyller vannet nedover langs bekker og elver og tar med seg jord og sand. Vannet skjærer seg inn i jord og fjell og lager kutt og renner i landskapet. Jo fortere vannet renner, jo mer materiale tar det med seg.

Lett materiale som jord og sand blir først erodert vekk, deretter stener og så til sist fjell. Til slutt kan det bli liggende igjen store hauger med løse stein. Dette er f.eks. vanlig der det er eller har vært en foss, eller der grensen for en isbre har ligget. Vi kan da ha fått en steinrøys.

Delta

Når elver når havet, legger de igjen det materialet de har erodert med seg. Ved noen elvemunninger samler dette materiale seg som en stor trekantet ansamling som vi kaller for et delta. Andre elver har så stor kraft når de renner ut i havet, at de tar med seg erodert material langt til sjøs.

Langs kysten forandrer bølgene kontinuerlig landskapet. Bølgene river vekk løs jord og jevner ut slik at vi får sandstrender. Der vannet møter hardere bergarter, får vi svaberg eller klippelandskap.

Ideer til filosofiske samtaler

---

1. Vannet binder menneskeheten sammen?
   Kroppen din består av to tredjedeler vann. Dette vannet skiftes ut hele tiden. Kan man derved si at to tredjedeler av deg skiftes ut hele tiden? Er alt dette vannet egentlig deg, eller er det bare den resterende tredjedel som egentlig er deg? Det vannet kroppen din består av, eller de vannmolekylene som utgør dette vannet, har utgjort deler av kroppen til millioner av mennesker som har levd før. Har du da noe til felles med disse menneskene?
2. Er det en mening med vannet?
   Alt vannet sørger for jevne temperaturer på jordens overflate. Er det tilfeldig at det er så mye vann på jorden, og at vi derved kan ha liv her, eller tror du at det på en eller annen måte var forutbestemt at det skulle bli liv på jorden, og at den derved ble fylt med vann?
3. Det mykes kraft
   Sten er noe av det hardeste materiale som finnes på jorden. Vannet er mykt, du synker tvers gjennom. Hvordan tror dere at det er mulig at noe av det mykeste som vi har, vannet, er det som i størst grad former noe av det hardeste vi har, sten og fjell? Kjenner dere til andre «myke ting» som har stor evne til å forme «harde ting»?