Dverger og alver

Yme hadde vært død en god stund, og det var blitt mange guder og jotner. Da begynte det å krype små ormer frem fra kjøttet til Yme. «De må vi lage noe morsomt av», sa Odin, Vili og Ve. Så gjorde de om ormene til små dverger. Dvergene var dyktige kunstnere og smeder, og kunne skape de vakreste smykker og våpen av metall. Derfor fikk de bo inne i fjellet. Fire dverger ble satt til å holde den store himmelvelvingen oppe, det var dvergene Øst, Vest, Syd og Nord.

Gudene skapte også lysalver og svartalver, men hvordan det gikk for seg vet ingen. Svartalvene var svarte som bek, og bodde i stenene. Lysalvene var luftånder som passet på menneskene. De var vakre og klare som solskinn, og med sin magiske kraft beskyttet de hele området der de bodde mot alt ondt. Alvenes konge var Frøy som bodde i Alvheim.

De første menneskene

En dag gikk brødrene Odin, Vilje og Ve langs strandkanten. Da fant de to flotte trestammer som var drevet i land fra havet. Dem formet de til menneskeskikkelser. Odin pustet på dem og ga dem ånd, Vilje ga dem forstand og Ve ga dem blodets rødmende og bankende kraft. Den ene ble mann og den andre ble kvinne, og de het Ask og Embla.

Ask og Embla hørte sammen, og elsket hverandre inderlig. De måtte alltid være sammen. De fikk en masse barn, og fra dem stammer du og jeg og hele menneskeheten.

Jotunheim, Midgard og Åsgard

Gudene hadde latt havet strømme rundt jorden, og hadde satt jotnen Ægir til å råde over det. I de ytterste og villeste traktene, i landet Jotunheim, lot de jotnene bo. Men disse jotnene var fæle til å plage alle andre, særlig menneskene gikk det ille utover. Det kunne ikke gudene finne seg i!

Gudene bestemte seg derfor for å sette opp et veldig gjerde rundt midten av jorden, som ikke jotnene kunne komme over. Gjerdet laget de av Ymes øyenbryn og øyenvipper, og landet innenfor kalte de for Midgard. Det var et vakkert og frodig land hvor menneskene kunne leve i fred og fordragelighet.

Menneskene bodde i Midgard sammen med dvergene og alvene. Men noen jotner klarte å snike seg inn i Midgard til tross for det store gjerdet. Det er derfor vi kan finne tusser og troll i fjellene og under jorden den dag i dag.

Men gudene ville også ha et sted å være! Derfor skapte de det vakre Åsgard, gudenes hjem, som ligger inni og langt over Midgard. Mellom Åsgard og Midgard går det en veldig bro, Bifrost, eller regnbuen som vi mennesker kaller den. Den flytter seg hele tiden, og det er bare gudene som kan gå på den, for det røde i broen er brennende ild. Gudene satte guden Heimdall til å vokte broen.

Dag og Natt, Sol og Måne

Av gnistene som danset i luften fra det brennende Muspellheim, dannet gudene stjerner og planeter, og bestemte hvordan de skulle bevege seg. De laget også den brennende solen og den skinnende månen. Men solen og månen kunne ikke være på himmelen samtidig.

Gudene hentet derfor jotnekvinnen Natt og sønnen hennes Dag. De skulle kjøre med hestene sine, Rimfakse og Skinfakse, over himmelen slik at vi fikk et skille mellom mørket og lyset. Natts hest, Rimfakse, fråder om munnen når han løper. Fråden hans faller ned til jorden, det er derfor vi finner dugg over alt om morgenen.

Solen og månen fikk sitte i hver sin vogn med hester foran. Til å kjøre disse vognene satte gudene to vakre barn, Sol og Måne. Sol skulle kjøre etter Dag, og Måne skulle kjøre etter Natt. For at de ikke skulle stanse, satte gudene en ulv til å jage etter vognene.