Du er her: KRL Norsk Engelsk Matematikk Samfunnsfag Natur & miljø TverrfagligFilosofiske samtaler Forsiden Forum E-postliste Kontakt Hjelp Om
1.-4. klasse Norrøn mytologi Om hvordan verden ble til
 Norrøn mytologi deco
 

Åsgard, Midgard og Jotunheimen

Tekst/illustrasjoner:
Anne Schjelderup/Clipart.com
Filosofiske spørsmål:
Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt
Sist oppdatert: 8. februar 2004

Verden var ennå ung, og skapergudene Odin, Vili og Ve – som vi fortalte om i forrige episode – var ikke ferdig med å skape verden og ordne den slik de ville ha den. Nå ga de liv til nye skapninger som dverger, alver og mennesker.


Dverger og alver

Yme hadde vært død en god stund, og det var blitt mange guder og jotner. Da begynte det å krype små ormer frem fra kjøttet til Yme. «De må vi lage noe morsomt av», sa Odin, Vili og Ve. Så gjorde de om ormene til små dverger. Dvergene var dyktige kunstnere og smeder, og kunne skape de vakreste smykker og våpen av metall. Derfor fikk de bo inne i fjellet. Fire dverger ble satt til å holde den store himmelvelvingen oppe, det var dvergene Øst, Vest, Syd og Nord.

Gudene skapte også lysalver og svartalver, men hvordan det gikk for seg vet ingen. Svartalvene var svarte som bek, og bodde i stenene. Lysalvene var luftånder som passet på menneskene. De var vakre og klare som solskinn, og med sin magiske kraft beskyttet de hele området der de bodde mot alt ondt. Alvenes konge var Frøy som bodde i Alvheim.

De første menneskene

En dag gikk brødrene Odin, Vilje og Ve langs strandkanten. Da fant de to flotte trestammer som var drevet i land fra havet. Dem formet de til menneskeskikkelser. Odin pustet på dem og ga dem ånd, Vilje ga dem forstand og Ve ga dem blodets rødmende og bankende kraft. Den ene ble mann og den andre ble kvinne, og de het Ask og Embla.

Ask og Embla hørte sammen, og elsket hverandre inderlig. De måtte alltid være sammen. De fikk en masse barn, og fra dem stammer du og jeg og hele menneskeheten.

Jotunheim, Midgard og Åsgard

Gudene hadde latt havet strømme rundt jorden, og hadde satt jotnen Ægir til å råde over det. I de ytterste og villeste traktene, i landet Jotunheim, lot de jotnene bo. Men disse jotnene var fæle til å plage alle andre, særlig menneskene gikk det ille utover. Det kunne ikke gudene finne seg i!

Gudene bestemte seg derfor for å sette opp et veldig gjerde rundt midten av jorden, som ikke jotnene kunne komme over. Gjerdet laget de av Ymes øyenbryn og øyenvipper, og landet innenfor kalte de for Midgard. Det var et vakkert og frodig land hvor menneskene kunne leve i fred og fordragelighet.

Menneskene bodde i Midgard sammen med dvergene og alvene. Men noen jotner klarte å snike seg inn i Midgard til tross for det store gjerdet. Det er derfor vi kan finne tusser og troll i fjellene og under jorden den dag i dag.

Heimdall vokter broen Bifrost og lar gjallarhornet lyde.

Men gudene ville også ha et sted å være! Derfor skapte de det vakre Åsgard, gudenes hjem, som ligger inni og langt over Midgard. Mellom Åsgard og Midgard går det en veldig bro, Bifrost, eller regnbuen som vi mennesker kaller den. Den flytter seg hele tiden, og det er bare gudene som kan gå på den, for det røde i broen er brennende ild. Gudene satte guden Heimdall til å vokte broen.

Dag og Natt, Sol og Måne

Av gnistene som danset i luften fra det brennende Muspellheim, dannet gudene stjerner og planeter, og bestemte hvordan de skulle bevege seg. De laget også den brennende solen og den skinnende månen. Men solen og månen kunne ikke være på himmelen samtidig.

Gudene hentet derfor jotnekvinnen Natt og sønnen hennes Dag. De skulle kjøre med hestene sine, Rimfakse og Skinfakse, over himmelen slik at vi fikk et skille mellom mørket og lyset. Natts hest, Rimfakse, fråder om munnen når han løper. Fråden hans faller ned til jorden, det er derfor vi finner dugg over alt om morgenen.

Solen og månen fikk sitte i hver sin vogn med hester foran. Til å kjøre disse vognene satte gudene to vakre barn, Sol og Måne. Sol skulle kjøre etter Dag, og Måne skulle kjøre etter Natt. For at de ikke skulle stanse, satte gudene en ulv til å jage etter vognene.


Ideer til filosofiske samtaler


  1. Mytene gir oss mange fantasifulle forklaringer. Tror du mytene er sanne eller er de bare fri fantasi? Hva vil det si at noe er sant? Hender det at du fantaserer? Er disse fantasiene virkelige? Hva vil det si at noe er virkelig? Tror du virkeligheten var annerledes på den tiden da jorden og himmelen ble skapt enn idag?
  2. De første menneskene, Ask og Embla, var så glade i hverandre at de måtte være sammen hele tiden. Tror du at de av og til var sinte på hverandre selv om de elsket hverandre høyt? Er det mulig å være glad i noen uten av og til å bli sint på ham eller henne? Blir vi gladere i noen etterat vi har vært sinte på dem? – Hvordan hadde verden vært om ingen var glade i noen, men hatet hverandre hele tiden? Hvordan hadde verden vært om alle var glade i alle hele tiden?
  3. Jotnene plaget menneskene. Så for å beskytte menneskene satte gudene opp et gjerde rundt Midgard. Var dette en god løsning? Hadde det vært en god løsning å sette opp et gjerde rundt deg når:

    • læreren kjefter på deg?
    • du ser noe skummelt på TV?
    • foreldrene dine krangler?
    • noen snakker stygt om en av vennene dine?
    • du er trist og lei deg?

    Går det an å sette opp «usynlige gjerder» rundt deg? Hvordan kan du i tilfelle gjøre det? Er det å være tøff og/eller bråkete en måte å beskytte seg på (sette gjerde rundt seg selv)?
  4. Gudene laget en bro mellom sin verden, Åsgard, og menneskenes verden, Midgard. De sørget for at broen var slik at bare gudene kunne gå på den. Hadde du villet ta en tur til Åsgard? Hva er forskjellen på gudenes og menneskenes verden? Hvorfor tror du gudene ikke ville ha besøk av mennesker? Trengte gudene et «gjerde» mellom seg og menneskene? Var de redde for menneskene?
  5. Gudene skapte ting, mens jotnene ødela det som gudene hadde skapt. Er det å skape noe alltid godt og riktig? Og er det å ødelegge ting alltid ondt og dårlig? Er det f.eks. bra å skape:

    • en maskin som dreper mennesker (våpen)?
    • biler som forurenser luften?
    • sjokolade og sukkertøy som ødelegger tennene?

    Er det dumt å:

    • ta livet av skadedyr som spiser opp menneskenes avlinger?
    • hugge ned trær for å bygge hus og lage papir?
    • sette farlige mennesker i fengsel?
tilbake-ikon frem-ikon

 
tilbake-ikon  filosofi-ikon  frem-ikon
lyd-ikon
[her kommer en innlesning av teksten]
Når du holder musen over de uthevede ordene i teksten, dukker det opp en forklaring!
NORRØN MYTOLOGI
Hovedmeny
  Om hvordan verden ble til (2. kl.)
Du er her Åsgard, Midgard og Jotunheimen (2. kl.)
 
  Treet Yggdrasil (2. kl.)
  Valhall (2. kl.)
  Odin (2. kl.)
  Da Tor mistet hammeren sin (2. kl.)
  Idunns epler (1. kl.)
  Loke klipper Sivs hår (5. kl.)
  Loke og hans barn (5. kl.)
  Balders død (1. kl.)
  Aeges gilde (5. kl)
  Ragnarok (5. kl.)
Ressurser
  Tor Åge Bringsværds skuespill «Tor med hammer'n»
  Kilder
utskrift
Teksten med filosofiske spørsmål
interaktive øvelser
Sett sammen setningene
Lag setninger av ordene 1-6

Er gudene gode og jotnene onde?

Jotnene, ofte fremstilt som troll og riser, har i senere tid blitt tolket som symbol på onde krefter, særlig etter kristen påvirkning. Vikingene skilte imidlertid ikke mellom godt og ondt på samme måte som vi gjør, og det blir derfor litt feil å snakke om gudene som gode og jotnene som onde.

Det er riktigere å forstå kampen mellom gudene og jotnene som en kamp mellom guddommelig skaperkraft og orden på den ene siden og destruksjon og kaos på den andre siden: altså mellom oppbyggende og destruktive krefter.

I den norrøne verden tenker man seg dessuten at disse kreftene balanserer hverandre og derfor begge er nødvendige. Og slik er det jo ikke med det gode og det onde – her er det hele tiden det gode som søker å bekjempe og (helst) tilintetgjøre det onde.

© www.skoletorget.no